VM: Hvem vinner?

Overraskelser?
Så langt har vi vært vitne til det mange har kalt overraskende resultater i mesterskapet, og kanskje aller flest i åttendelsfinalene. Men er det så overraskende? Nei, ikke slik jeg ser det. Dette mesterskapet består av mange gode jevne lag. Etter min mening ser vi ikke denne gangen noe desidert topplag, men mange lag som holder omtrent samme nivå. Noen av lagene er preget av del utskiftninger, og kanskje ikke like stabile som tidligere, mens andre faktisk har løftet nivået sitt i løpet av de par siste årene. Totalt sett oppfatter jeg dette som en positiv trend, når vi nå ser at flere kan være med å kjempe om gullet. De som har klaget på uspennende mesterskap på damesiden tidligere kan se frem til flere år med neglbiting i desember. I VM må vi leve med noen ulike resultater innledningsvis på grunn av sammensetningen, men tenk på hva vi for eksempel har i vente i neste års EM! For lag som Montenegro, Romania, Spania og Tsjekkia som røk ut tidlig nå, kommer garanter tilbake i sterkere utgaver ved neste korsvei. Husk også at dette mesterskapet også har gått uten Russland og Sverige! Alt var nok ikke bedre før. Fremtiden ser etter min mening lys ut.

Så tilbake til det jeg begynte på. Danmark slo ut Montenegro og det ble sett på som en stor overraskelse. Ja, det er kanskje overraskende at den regjerende europamesteren ryker ut så tidlig, men de så på ingen måte ut som en storfavoritt i gruppespillet. Der ble det tap med ett mål mot Frankrike, og knepne seire mot Sør Korea og Nederland. Mot førstnevnte klarte man kun å produsere 16 mål. Danmark gjorde mange feil i løpet av kampen, langt flere enn Montenegro, noe Montenegro burde ha utnyttet til sin fordel, men et stakkato og kjedelig angrepsspill,opp mot et smart forsvarsspill fra danskene satt en stopper for det.

Polen slo ut Romania og også det ble sett på som en overraskelse. Den samme karakteristikken ble gitt til oppgjøret Spania mot Ungarn, der sistnevnte vant trygt. Danske Kim Rasmussen har satt sammen et spennende polsk lag som har vist oppadgående tendenser de siste par årene, mens Romania har gått litt andre veien, hvor en del av stjernene er borte og hvor man samtidig benyttet en gammel oppskrift på trenersiden, Gheorge Tadici. Så langt ikke vellykket, spør du meg.

Spania ble sett på som en av forhåndsfavorittene, også av meg, men ble sendt på trynet ut mot Ungarn i cupspillet. Ungarn er fjorårets bronsemedaljører, og helt klart på vei opp etter en tur på bunn, og for Spania ser nedturen ut til å fortsette etter at man tok bronse både i VM i Brasil og OL i London. I EM sist ble de nummer 11. Totalt sett er det kanskje ikke så rart at kvartfinalen ser ut som de gjør.

Norge på oppadgående
Nå gjenstår det åtte jevngode lag fordelt på fire kamper, hvor det er helt umulig å peke ut noen storfavoritter, hvor samtlige lag bør ha ambisjoner om å nå en semifinale. Den kampen vi selvfølgelig er mest opptatt av er Norges kamp mot vertene fra Serbia. For Norges del peker pilen oppover. Det har vært en jevn stigning i prestasjonene, spesielt i de to siste kampene mot Polen og Tsjekkia. Det fine er at fremgangen har vært størst der også behovet har vært størst- i forsvars- og kontringsspillet. Norges suksessfaktor nummer 1 de siste ti årene.
Norges største utfordring blir å gjør de svake periodene i kampene kortere. Mot Tsjekkia spilte Norge bevegelig og flott i angrep de første 20 minuttene av kampen. Tsjekkerne var fullstendig rådville når Norge kjørte gode og presise overganger, men når man falt ut av konseptet ble det mye slurv, med mye stussing og krangling foran Tsjekkernes forsvar. Løses det, så ser det lyst ut for fortsettelsen.

For etter min mening har Norge den bredeste troppen av lagene som gjenstår. Ingen er i nærheten av å ha en høyreside lik Norges. Inne på linja er vi også best i verden med Løke og Blanco. I mål er situasjonen den samme. Der hvor jeg synes vi hang litt etter i starten, på venstresiden, ser det også mye bedre ut nå. I starten synes jeg at det kun var Anja Hammerseng-Edin som klarte å skape noe, men nå som det begynner å dra seg til, har blant annet Ida Alstad hengt seg godt på og vist stigende form. I midten har kaptein Karo også begynt å se etter egne muligheter, samtidig som hun er den som setter opp angrepsspillet aller, aller best.

Kveldens motstander Serbia håper nok at fordelen av å spille hjemme i gigantiske Kombank Arena vil gi dem et ekstra løft. For det kommer de til å trenge mot Norge. Serbia er etter min mening helt avhengige av at tre spillere fungerer i dette oppgjøret. Dersom bakspillerne Andrea Lekic og Sanja Damnjanovic har dagen, sammen med målvakt Katarina Tomasevic må Norge regne med en knallhard dag på jobben. Serbia har ikke i nærheten av den samme bredden som Norge, men deres andrefioliner har en tendens til å løfte seg når stjernene fungerer. Andrefioliner er kanskje et drøyt begrep, for med det mener jeg spillere som Dragana Cvijic, Svetlana Ognjenovic, Jelena Popovic og Katarina Krpez. Meget gode internasjonale spillere alle sammen. Bak dem er det tynnere i rekken.

Dømmingen
Jeg har registrert at folk på sosiale medier er litt redde for at det skal bli hjemmedømming i kveld. Den frykten deler i utgangspunktet ikke jeg. Man kan si mye om det vi har sett dommerne levere i dette mesterskapet. Den ene snodige avgjørelsen etter den andre har dukket opp titt og ofte, fra mesterskapets start. Men, en ting skal dommerne ha når det er mesterskap, de forsøker å dømme 50/50. De rare avgjørelsene kommer stort sett fordi de rett og slett ikke er gode nok pr. dato, ikke fordi man forfordeler noen. Det samme kan man jo ikke si om det som ble levert i kampen mellom Zomniak og Århus som gikk verden rundt for et par uker siden. De to var ikke bare dårlige…

Jeg har ennå ikke svart på spørsmålet i tittelen. Det ser lyst ut for Norge. Serbia står ikke distansen i kveld. Frankrike eller Polen blir eliminert i semifinalen. Etter finalen hører vi nok en gang Tore Tang på gullbankett!

Heia Norge!

Tor Odvar Moen