Finner veien tilbake på ny

Dorthe Groa (26) har nylig vært gjennom en vellykket operasjon i kneet. Veien tilbake etter en kneskade har hun dessverre friskt i minnet. For kun to år siden måtte hun gjennom det samme.

– Forrige gang var det veldig vondt, denne gang var det kun vondt da det skjedde. Men det er en veldig ut-av-deg-selv-opplevelse når kneet står i en annen stilling enn det skal gjøre, beskriver Larvik-spilleren.

Hun sier at det har hjulpet litt at det ikke har vært så mye smerter, men samtidig har det vært litt irriterende.

Det har gått med mye opptrening og få kamper for Skien-jenta de siste to årene.

I oktober 2019 skadet hun det venstre kneet i en kamp for Gjerpen. Etter 14 måneder på sidelinja var hun endelig tilbake på banen i desember 2020. Det ble forlovelse med samboer Fredrik Gundersen, men etter tre kamper ble det ikke flere opptredener for Gjerpen. Kneet var ikke helt i orden og corona satte en stopper for eventuelle kvalifiseringskamper.

Så kom overgangen til Larvik, og etter å ha fikset litt på menisken i venstre kne i april, kom debuten i hvitt og rødt i begynnelsen av september. Alt så fint ut, helt til i den tiende kampen i Larvik-drakta. Hun forsto med en gang hva som hadde skjedd, denne gang i det høyre kneet.

I forrige uke feiret hun årsdagen for forlovelsen med en vellykket kneoperasjon, og veien tilbake har startet.

Selv med kun 14 kamper de siste to årene, har hun mye å se tilbake på. I sin 11. sesong som seniorspiller står hun med 1014 mål fordelt på 210 kamper for Gjerpen, Fredrikstad og Larvik.

– Det er veldig mange før meg som har gått gjennom både én og to korsbånd-operasjoner og spiller aktivt på høyt nivå i dag. Jeg tenker at det ikke er umulig å komme tilbake, men det er noe jeg bevisst ikke har tatt stilling til nå. Det er dumt å ha forhåpninger hvis det viser seg at jeg ikke kan, medgir hun.

Skien-jenta har kontrakt med Larvik til sommeren 2024.

– Jeg har veldig lyst til å komme tilbake, og jeg trives ekstremt godt i Larvik. Men jeg får ta stilling til om jeg blir med videre når jeg kommer så langt at jeg skal være med på banen. Nå må jeg holde fokus på at kneet skal bli bra. Så håper jeg i aller høyeste grad at jeg kan spille håndball igjen.

Da hun ble kneskadet i 2019 hadde hun ikke vært langtidsskadet tidligere.

– Verden falt i grus da jeg fikk den skaden. Det var helt krise. Denne gang har jeg ikke latt meg falle så langt ned, men samtidig har jeg vært frustrert og irritert over at det kunne skje igjen så kort tid etter. Du kommer ikke noe vei ved å gå så langt ned i kjelleren. Derfor har jeg vært bevisst på å være mye til stede på trening. Det er ikke kjempegøy å sitte og se på, men det er viktig for meg å være litt i miljøet. Det hjelper meg veldig mye mentalt, forklarer hun.

Hun beskriver seg som en lagspiller, og ønsker å delta på det hun kan. Gjerne som en ekstra støtte for de som spiller i hennes posisjon. Jeg vil at laget skal lykkes og da synes jeg det er gøy å være her.

Nå skal hun inn i sin viktigste kamp. Selve operasjonen er unnagjort, men opptreningsperioden er lang.

– Det er ikke noe jeg gleder meg veldig til. Jeg vet hvor smertefullt det var forrige gang. Den første tida var forferdelig vond. Det gruer jeg meg til å gå gjennom det på nytt. Men når jeg ikke har så vondt og kan kjøre selv igjen, kommer jeg til å dra til Larvik og sitte på tribunen på trening igjen. Jeg trenger å se folk, jeg kan ikke ligge hjemme og synes synd på seg selv, sier hun.