Astrid Løke: – Jeg falt sammen!

Det som skulle være en helt vanlig trening i Bergslihallen en fredag i januar ble et mareritt for Astrid Løke. Nå snakker Astrid ut om skaden, og om veien videre.

Hva har skjedd Astrid?

-Jeg skadet meg på håndballtrening den 12.januar. Jeg skulle ta en finte, og i det jeg satte ned venstre ben så følte jeg at jeg fikk en overstrekk, og så falt jeg sammen. Jeg tok MR noen dager etter, og fant ut av at jeg hadde røket det fremre korsbåndet.

Når opererte du? Og hvordan gikk det?

-Jeg opererte 12.februar. Operasjonen var vellykket. Jeg var selvfølgelig litt spent og gruet meg skikkelig før operasjonen, men heldigvis gikk alt som det skulle, og det var ingen komplikasjoner.

Hvordan blir tiden fremover nå?

-Det blir en tøff tid fremover. Det er veldig tungt mentalt, men jeg prøver å tenke positivt og se fremover. Jeg forsøker å glede meg over de små tingene jeg får til. Tiden fremover så gjelder det å gjøre de tingene jeg kan og øve på ting som jeg ikke har like mye mulighet til ellers. Jobbe meg sakte men sikkert fremover, samtidig som jeg gleder meg masse til å få lov til å begynne å trene litt mer og kaste ball igjen. Fremover gjelder det også å kaste krykkene og klare seg selv, og komme tilbake til en litt mer normal hverdag igjen forhåpentligvis. Jeg har sett meg noen kortsiktige og langsiktige mål, som jeg skal jobbe hardt for å oppnå. Jeg skal bruke dette året på å utvikle meg på flere områder.

Hvor henter du motivasjon fra?

-Jeg får motivasjon når jeg tenker på hvor mye jeg elsker å spille håndball, og hvor mye jeg savner det nå som jeg ikke kan spille. I tillegg får jeg inspirasjon fra andre som har kommet tilbake etter samme skade. Det hjelper meg å se at det er mulig å komme tilbake og nå mine treningsmål. Jeg er ekstremt heldig som har laget rundt meg som støtter og motiverer meg, det setter jeg stor pris på. Det er flere av jentene på laget som har gått igjennom akkurat samme skade. Så jeg får masse motivasjon når jeg ser det har gått så bra med de, og at de er fullt tilbake på håndballbanen. Har også Tiril som går gjennom akkurat det samme nå. Hun ligger noen måneder foran meg, men det er fint å få litt tips fra noen i samme båt.

Vi ønsker Astrid masse lykke til i opptreningen, og gleder oss til å se henne på banen igjen når hun er klar.