– Jeg er så utrolig glad i klubben – Larvik
Dorthe Groa midt i Larvik-gjengen. Foto: Svein André Svendsen

– Jeg er så utrolig glad i klubben

Det er fem år siden Dorthe Groa spilte så mange kamper som denne sesongen. En trøblete tid var over, og da passet det fint å rette fokus et annet sted. Nå blir det mer tid til familie og jobb.

Dorthe Groa har lagt opp etter 13 sesonger som seniorspiller, de 11 siste i våre to øverste divisjoner. Det ga totalt 238 kamper og 1037 scoringer.

På de sju første sesongene i Gjerpen, var hun med på veien fra 2. divisjon og opp til eliteserien. Så ble det ett år i Fredrikstad, før hun var tilbake i Gjerpen.

Det var allerede klart for nedrykk da pandemien satte inn, og sesongen etter ble som kjent bare halvspilt.

De to sesongene ble uansett preget av en kneskade for Groa, som kun spilte åtte av kampene de to pandemi-sesongene.

Dorthe Groa. Svein André Svendsen

Av de sju sesongene på helt øverste nivå, var tre i Larvik. Det skulle vise seg at det ble de tre siste i karrieren.

Første sesong ble dessverre kort, på grunn av en ny kneskade. Etter skadeavbrekk og fødsel var hun tilbake i serieåpningen i sesongen som nylig ble avsluttet.

En skade i hånda ga henne nok en pause midt i sesongen, upraktisk nok rett før datterens ettårsdag.

Totalt ble det 38 kamper og 53 mål i hvit Larvik-drakt, hennes tredje seniorklubb i karrieren.

Hva husker du best fra kampene med Larvik?

– Det er nærliggende å si at man husker best det siste. Det har vært tre turbulente år for meg, men jeg husker nok best alle treningstimene, reiser og opplevelser med gjengen. Final8-helga stikker seg litt ut, det var en god følelse å kunne bidra til at vi fikk bronse. Da kjente jeg at jeg var litt på gang igjen.

Larvik ble første lag som tok bronsemedalje i NM. Foto: Svein André Svendsen

Hva vil du savne fra treningene?

– Jeg vil savne det å komme på trening og bare legge fra meg alt som skjer utenfor banen. Bare det å møte medspillerne og trenerteamet hver dag, det å jobbe mot et felles mål, er nok det jeg savne mest.

Beskriv hvordan hverdagen din vil endre seg.

– Det er denne endringen jeg har vært ute etter. Det er derfor jeg sier at nok er nok. Det kommer seg til å endre seg betraktelig, ved at jeg kan bruke enda mer tid med de som er viktigst i hele verden for meg, begge barna og samboer Fredrik Gundersen. Jeg kan være mer mamma og mer på jobb.

Hun forteller at her om dagen dro hun på trening etter jobb, og i tillegg fikk tid med datteren på kvelden. Da kjente hun at det var rett å ta avgjørelsen om å legge opp.

Sammen på banen for første gang! Dorthe Groa, Kaja Kristensen og Andrea Rønning. Foto: Svein André Svendsen

Hun fikk litt av alt, og det er det hun har vært ute etter.

– Det å trene er en stor del av meg, så jeg kommer til å fortsette med det. Først må jeg få kjenne litt på det å være uten håndball. Både for kroppen min og familiens del. Både knær og rygg trenger litt hvile fra håndball. Når høsten kommer, blir det rart å ikke ha et mål å jobbe mot. Jeg må muligens finne noe annet, kanskje crossfit? Jeg liker å jobbe mot et mål.

Hvor fort vil du savne håndballen?

– Nå hadde vi hatt en pause uansett, men jeg tror jeg vil savne det ganske fort. Så fort de starter opp igjen til høsten, når en ny sesong starter. Jeg sluttet jo ikke fordi jeg ikke synes håndball er gøy lenger, det er det gøyeste å drive med. Men man må gi seg mens leken er god, og særlig etter at jeg fikk Selma har jeg følt på at jeg har ikke har fått vært 100 % noe sted.  

Frustrasjon fra Dorthe Groa over et skudd som ikke satt. Foto: Svein André Svendsen

Når blir det comeback?

– Det er nok ikke noe comeback med det første, men jeg kommer sikkert til å spille håndball igjen, men da på et lavere nivå og bare for gøy. Jeg skal ta mange turer til Larvik. Da skal jeg sitte på tribunen og spise vaffel og drikke kaffe. Det gleder jeg meg også til!  

Dorthe Groa vil gjerne også benytte anledningen til å takke noen.

– Jeg har bare vært i Larvik i tre år, men på den tiden har jeg rukket å bli så utrolig glad i klubben. Det er alltid et vennlig smil eller hei. Spesielt på kampdag møter man på de frivillige så fort man kommer inn døra. Det er rart med det, vi jentene er en gjeng – men jeg føler at hele klubben, med de frivillige, er som en liten familie.

Hun forteller at det ikke er i alle klubber man møter frivilligheten på den måten. I Larvik er det så mange mennesker som står på hver dag for at vi jentene skal kunne yte maks.

Dorthe Groa med mål i blikket. Foto: Svein André Svendsen

– Jeg synes det faktisk er ganske rørende å se hvor mye tid de legger ned. Vi ville aldri vært der vi er, uten dem. Jeg vil gjerne si takk til alle som bidrar. Det betyr så enormt mye, og jeg snakker for alle jentene når jeg sier at de blir lagt merke til.

Avslutningsvis skryter hun også av ledelsen i klubben nå. Med daglig leder Brede Csiszar i spissen, har ting blitt enda mer profesjonalisert. Det tror hun vil vise seg i form av resultater i løpet av de neste årene.

DORTHE GROA (29)
Bakspiller venstre
Barndomsklubb: Herkules
Klubber: Gjerpen (2011–2018, 2019–2021), Fredrikstad (2018/19), Larvik (2021–2024)
238 kamper (1037 mål)
Bronse NM 2023/24 med Larvik HK
Kilder: Norges Håndballforbund, European Handball Federation og Svein André Svendsen