Runder 100 kamper for Larvik
I romjula blir det jubileum for Guro Ramberg (22) når Storhamar kommer på besøk. Det er hennes kamp nummer 100 for klubben.
Hun er i sin sjette sesong i klubben, og er eneste spiller som har vært i Larvik-troppen de siste fem årene. Dessverre har hun vært skadeplaget. Ramberg spilte nærmest annenhver sesong i en periode, og gjorde comeback i september etter sin andre skade i samme kne.
Nå skal hun være i form, og forhåpentlig blomstre utover våren. Guro Ramberg blir den 46. spilleren som runder 100 kamper i klubbens historie.
Hun rundet tidligere i sesongen 300 scoringer totalt i klubben. Nesten 200 av dem har kommet i eliteserien, og hun er faktisk kun tre mål unna å runde 200 scoringer i eliteserien for Larvik.
Ved siden av håndballen er hun halvveis i bachelor i fysisk aktivitet, ernæring og helse. Studiene er ferdig når nåværende kontrakt med klubben går ut i 2025.
– Jeg har bare vært i barndomsklubben Halsen og elitelaget til Larvik. Jeg skulle egentlig til rekruttlaget, men ble fort hentet opp i A-stallen. Jeg så alltid opp til Larvik Håndballklubb, så det er kult å ha logoen på brystet. Jeg er veldig stolt av det, og jeg trives godt i klubben generelt.
Hun trekker frem at det er mange gode folk i klubben, både spillere, trenere, frivillige, støtteapparat. Jeg føler det er en veldig god klubb å være i.
– Det er nok sikkert derfor jeg har vært her så lenge, og har lyst til å fortsette med det.
Guro Ramberg hadde en fantastisk sesong i 2021/22. Hun var lagets toppscorer, ble kåret til publikumsyndling i eliteserien og ble tatt ut på rekruttlandslaget.
Hun har brukt skadeperiodene godt.
– Jeg klarte å gjøre mye positivt ut av den første (september 2020). Da hadde jeg utviklet skuddteknikken min mye og følte jeg hadde tatt noen steg da jeg kom tilbake.
– Jeg merket at det var tyngre med skade nummer to (august 2022). Jeg brukte kanskje litt lengre tid på å komme tilbake til der jeg har lyst til å være, men nå er det på glid igjen. Det er alltid flere steg å gå, og jeg vil bli bedre enn jeg var da skaden kom. Jeg føler at jeg er på rett sti, og får veldig god hjelp av trenerne Arne Senstad og Lars Wallin Andresen og jentene på laget, skryter hun.
På grunn av skadesituasjonen i klubben har vi også sett Larviks nummer 15 som bakspiller denne sesongen. Hun var bakspiller i Halsen og på rekruttlaget, men har bekledd kantposisjonen i elitelaget.
– Det er både fordeler og ulemper med det. Det er gøy å ta mye ansvar. Som bakspiller får jeg vært mye borti ballen. De som kjenner meg, vet at jeg er glad i å skyte. Det er lettere som back, men du får blikk for spillet på en annen måte. Det er ikke alltid så lett bare å spille ut til kant. Men jeg synes så lenge jeg kan bidra og får tilliten til å stå der, gjør jeg gjerne det.
Hun forteller at hun trives best på kant, men har tydeligvis ikke problemer med å hente frem gamle kunster etter mange år som bakspiller.
– Hva har det å si for muligheten på rekruttlandslaget?
– Min første samling på juniorlandslaget (LK00) var som bakspiller. Etter det var det som kant. Jeg merker at jeg er mer kantspiller. Det viktigste for meg nå, at vi gjør det bra i serien. Så får heller rekruttlandslaget komme på et senere tidspunkt. Det får eventuelt være en bonus. Det er ikke tvil om at det er gøy å spille med flagget på brystet, og det er absolutt et mål å komme tilbake på rekruttlandslaget, men det får jeg ta hvis jeg får den muligheten igjen.
Fokuset ligger naturlig nok i klubb – en klubb hun synes jobber veldig bra om dagen.
– Alle i fellesskapet jobber for å ta steg mot å bli enda mer profesjonell, ikke bare vi på banen. Det er ganske kult å være med på.
Hun håper på mange tilskuere mot Storhamar, men også i kampene fremover.
Etter Storhamar-kampen vil det se slik ut rundt 100-streken, i antall kamper for Larvik HK:
#44 | Cecilie Leganger | 103 |
#45 | Stina Gløsmyr | 103 |
#46 | Guro Ramberg | 100 |
#47 | Emily Stang Sando | 99 |