Har funnet en ro i Larvik

Julie Hulleberg har funnet en ro i Larvik, som hun trives godt med. 

Hun merker at Larvik er en håndballby, i motsetning til Fredrikstad, der både hockey og fotball går foran.

– Det er noe annet å komme til et sted der håndballklubben er det største. Jeg merker at folk følger med, når jeg er rundt i byen, forteller hun.

Etter det første halvåret i Larvik Håndballklubb, føler hun at det prestasjonsmessig har gått litt som forventet for laget, i hvert fall når vi ser på tabellen.

– Det hadde vært for mye å forvente full pott før nyttår, så jeg er veldig fornøyd med hvor vi ligger. For min del har det kanskje tatt litt lenger enn jeg forutså, å komme tilbake fra skade og inn et nytt lag.

For Julie Hullebergs avslutning i Fredrikstad ble ikke som hun håpet. Kontrakten med Larvik var skrevet under, men hun håpet å avslutte sin sjuende sesong i klubben med medalje. Fredrikstad var i medaljekampen da hele førsterekka gikk ut med skade.

– Det ble en trist avslutning med det laget vi hadde i Fredrikstad forrige sesong. I tillegg var jeg spent på hvordan jeg skulle fremstå i ny klubb, når jeg kom inn skadet. Jeg var veldig fokusert på at jeg skulle bidra så godt som mulig med det jeg kunne.

Hun hadde strukket bakre korsbånd i høyrekneet, men ikke tatt noe annet i kneet. Det ble ikke operasjon, men hun gikk med skinne i tre måneder. Den tok hun av dagen før oppstarten i Larvik.

– Det er tøft å se tilbake på den tiden, for jeg har aldri tidligere vært langtidsskadet.

Hun stresser ikke, og bruker tiden frem til januar godt, slik at kroppen blir enda mer rustet og klar. I tillegg til kneskaden i mars, tråkket hun over mot gamleklubben i november.

I januar og februar kommer kampene tett som hagl, og da skal hun være klar.

– Det gleder jeg meg veldig til. 

23-åringen har alltid hatt høye målsettinger og forventninger til seg selv, men det er bare i de siste årene hun har sagt det høyt.

– Tidligere sto jeg bare bakerst i køen. Jeg visste hvor jeg skulle, men brøytet meg ikke frem. Så har jeg skjønt at det ikke er så farlig å være litt breiskuldret og bruke albuene når det trengs.

Nå er målet først og fremst å komme tilbake der hun ønsker å være spillmessig.

– Jeg gleder meg til å føle meg litt som meg selv igjen på håndballbanen. Det kommer når jeg får gitt meg selv litt mer tid. På lang sikt er det selvfølgelig å få plass på landslaget. Det er en drøm og et langsiktig mål, forteller hun.

Larvik-bakspilleren har ikke bare vært på rekruttlandslaget, men står også med en landskamp for Norge. Hun var en av åtte debutanter da spillere i norske klubber fikk sjansen på landslaget mot Frankrike i Bodø sommeren 2023.

– Da fikk vi virkelig kjenne på det mot Frankrike, som vant VM det året. Jeg fikk mange minutter i den kampen, og var veldig fornøyd etter den samlingen.

Hun tør også å si høyt en klar målsetting når EHF European League starter på nyåret – at Larvik skal gå videre fra gruppespillet.

– Det hadde vært kult!