Nå skal hun fylle rollen hun drømte om

For ti år siden løp hun inn som maskot i Champions League og kikket spent bort på Larvik-målvakt Cecilie Leganger. Nå er det Eli Skogstrand som skal stå i Larviks mål.

I begynnelsen av sommeren kom den gledelige nyheten om at Sandefjord-jenta Eli Smørgrav Skogstrand (22) er klar for Larvik Håndballklubb.

Den 173 cm høye målvakten er veldig klar på sine ambisjoner.

– Jeg spiller håndball for å bli best. Det er det jeg jobber mot.

Hun siterer landslagssjef Thorir Hergeirsson, som har fulgt oppskriften «ydmyk i medgang og sta i motgang», og sier at det er noe hun har tenkt mye på.

Skogstrand har også snakket mye med Cecilie Leganger om det mentale, men også hvordan man skal stå frem når det går dårlig med et lag, og være en leder.

– Det har vært førsteklasses erfaring med å utvikle og utfordre seg selv. Tørre å stå i «driten» sammen. Det skal jeg ta med meg videre, forteller hun.

Det var først da hun kom inn i landslagsmiljøet hun ble introdusert for mental trening. I hennes siste sesong i Tertnes fikk hun Leganger som mentor.

– Det hjalp veldig mye å snakke med henne, særlig med tanke på den sesongen vi hadde. Hvordan jeg kan jobbe med meg selv, og hjelpe til å motivere forsvaret foran meg. Det ble en vanskelig sesong i Tertnes, og jeg vet nesten ikke hva jeg skulle gjort uten det samarbeidet.

For Skogstrand var det fint å bli kjent med personen Cecilie Leganger også, det betydde litt ekstra.

– Det var litt rart i starten, men det var kjempegøy.

Fra å ha Leganger som sitt forbilde, til å jobbe med henne, har vært en fin erfaring for målvakten som opprinnelig er fra Hønefoss, men som flyttet til Sandefjord som seksåring.

Noen år senere, som STIF-spiller, var laget hennes flere ganger maskoter i Larviks Champions League-kamper.

– Jeg ville alltid løpe inn sammen med Cecilie Leganger, og jeg ville bli like god som henne.

– Hva så du opp til ved henne?

– Vi så opp til alle Larvik-spillerne, det var en fin opplevelse. Cecilie Leganger var veldig god, og hadde mange «TV-redninger». Hvis jeg hadde en slik redning, sa gamletreneren min at «nå hadde du en Leganger-redning». Jeg så hvor «på» hun var da hun sto i mål, hvordan hun snakket med forsvaret og hadde masse energi. Jeg ble kjempeinspirert av det.

Tvillingsøsteren Oda har gitt seg med håndball, men er fast sparringpartner for Eli.

– Hvis jeg har stått en dårlig kamp, er hun den første jeg ringer. Om hun ikke har sett kampen, har hun mye hun kan si som hjelper meg likevel. Gamletreneren min, Svein Hynne fra tiden i HG Gokstad, snakker jeg også mye med. Da får jeg snakket ut – jeg bruker begge som mentale søppelkasser, medgir hun.

Det blir mye tid som går med til treninger og kamper, men i sommer fikk familien en ny hund – en åtte uker gammel engelsk springer spaniel, som Eli får hovedansvaret for.

Blir det litt tid mellom hunder og håndball, tar Larviks nye målvakt gjerne frem en bok.

– Jeg liker å lese. Jeg leser det jeg synes er bra, og det er veldig mye forskjellig. Alt fra fantasy til krim og romaner, ramser hun opp.