– Å spille håndball fyller meg med solskinn! – Larvik
Tirill Mørch. Foto: Svein André Svendsen

– Å spille håndball fyller meg med solskinn!

Tirill Mørch fikk endelig lov til å ta i litt i forsvar og gi litt juling i taklingene da Larvik møtte Málaga.

Den 23 år gamle lærer-studenten var tilbake på banen på dagen ti måneder etter operasjonen.

– Det betydde mye! Det var både kult og litt overraskende. Jeg var ikke helt forberedt på det, selv om jeg følte meg klar.

Det er forsvarsspillet som gir henne mest mestringsfølelse nå. Hun synes det er veldig gøy å stå i forsvar. Målet er å bli en komplett spiller som spiller begge veier. Nå kreves det mange treningsøkter for å nå dit.

– Det er litt begrensninger foreløpig. Jeg er bare med i forsvar til å begynne med, men så blir det mer etter hvert. Det er ikke bare, bare å konkurrere med Heidi Løke, men foreløpig tar jeg forsvarsrollen med glede!

Linjespilleren har gått skadet samtidig som Guro Ramberg, og de to som var et radarpar på sidelinja har nå begge kommet tilbake for å bidra i kamp.

Guro Ramberg fikk sitt comeback noen dager i forveien.

– Det var en periode jeg følte vi ikke kunne gjøre noe uten hverandre. Vi var til og med tilfeldigvis syke samtidig også, i løpet av opptreningsperioden.

Tirill Mørch (t.v.) og Guro Ramberg fra tiden i opptrening sammen. Foto: Svein André Svendsen

– Det er ensomt på sidelinja. Jeg fryktet jeg at jeg måtte sitte på tribunen og se Guro spille kampen mot Málaga, men så fikk jeg også være med! Heretter kan vi være sammen på banen, bemerker hun.

Historien om Guro Ramberg og Tirill Mørch startet allerede før sistnevnte kom til klubben. De spilte på aldersbestemt landslag sammen, og begge fikk debuten på rekruttlandslaget i løpet av fjoråret.

Tirill Alexandrine Solumsmoen Mørch, som opprinnelig er fra Sigdal, rakk akkurat å få sin debut på rekruttlandslaget, bare noen uker før hun ble skadet mot Sola i oktober 2022.

– Skadeperioden har vært tøff. Guro og jeg er veldig forskjellig, men det var fint å ha en «kompanjong» i den perioden. Men jeg trenger også å trene alene iblant. Det er veldig, veldig kjedelig bare å trene styrke, og jeg var ofte i dårlig humør.

I hverdagen savnet hun gleden ved å spille håndball.

– Jeg kunne tegne, sy eller bake. Jeg kunne gjøre alt jeg ville, men ingen ting kunne gi den gleden håndballen gir. Heldigvis var jeg sammen med gjengen på treningene. Å henge med laget har vært viktig har hatt så mye å si for min egenfølelse.

Og nå kan hun endelig bidra på banen igjen!

– Det gir mye glede. Det er vanskelig å sette ord på hva som er så gøy, men følelsen fyller meg med solskinn, beskriver hun, og stråler som sola sjøl.

Seks av Larvik-spillerne som spilte mot Málaga hadde tidligere erfaring fra kamper mot europeiske lag. En av dem som debuterte mot internasjonal motstand i klubbhåndball var Tirill Mørch.

– Jeg føler ikke at jeg har mistet håndballkunnskap mens jeg har vært ute, nå må jeg bare finne tilbake til formen og timingen og utvikle det videre.

Hun beskriver seg som teoretisk nysgjerrig på håndballfaget, og har hatt mye tid til å studere detaljer når hun har vært i opptrening. Hun føler at hun har flinkere til å lese spillet og gjenkjenne situasjoner på banen.

– Da jeg forlenget kontrakten sist, følte jeg ikke at jeg var en kandidat for rekruttlandslaget, men så kom debuten. Det var veldig gøy! Og nå er det bare å fortsette å jobbe for å kanskje få den muligheten igjen. Det håper jeg veldig på.

Velkommen tilbake på banen!